Koristhistorier

Juleprogrammet «Ni lesninger» inspirert av det

engelske «Lessons and Carols» var vår faste

stemningsskaper i mange år, til glede for et nært

og trofast publikum - og korets egne folk. En

vinter etter den 11.sesongen sa mannen til Trine

sopran: Jeg har vel hørt 99 lesninger jeg nå! Da

var det tid for variasjon...

Per Frogner

Mange minner etter mange år i koret ....Noen av

oss fikk f eks synge brudemarsj for et brudepar

i Tallinn... på vei fra kirken til bilen. Vi spurte pent

først....det var både morsomt og rørende. Jeg

husker også den fine høytidelige opplevelsen i

den fantastiske katedralen da telefonen ringte

i lommen på paterens svarte kappe mens vi

andektig sang Vår Far....

Gunn Solveig Bjørnerud

Jeg husker det året vi hadde dirigentvikar og da

korets størrelse plutselig ble halvert. Da ble det

et repertoar med østeuropeisk og russisk musikk

som svært få syntes var engasjerende. Ikke

visste vi hvordan uttalen skulle være. Dirigenten

ble så irritert på noen som pratet at han slengte

nøkkelknippet sitt ned mot dem. Han traff ikke

riktig vedkommende, men på neste øvelse

var vi enda færre... Moralen er vel: « Ikke mere

østeuropeisk repertoar for dette koret!»

Øyvind Berge

Det første jeg kommer på er sykkelturen i Berlin

der Hans Olav skulle vise fram deler av byen vi

ikke hadde rukket å se i løpet av helga. Vi sykla

så klart litt for langt og Hans Olav måtte legge

inn en langspurt for at vi skulle rekke tilbake

i tide (hvilket vi jo som kjent ikke gjorde). Vår

gode dirigent var rimelig stressa da ja! Vi andre

også for øvrig, men det var en fin sykkeltur!

Pia Skipper Løken

Så pinlig at det i ettertid ble morsomt; konsertfremførelse

av «Våren», der stort sett hele

Sangeriet står med noteboka helt oppi ansiktet

og mimer og stotrer så godt vi kan mens dette

mannskoret fører oss trygt i havn med sine

stødige røster. Og et vakkert minne jeg bare må

ta med er da vi sto med ansiktet mot det aller

helligste i den store katedralen i Tallin og sang

«Vår Far» – jeg gråt så snørr og tårer rant, og jeg

var nok ikke den eneste.

Kirsti Høyen Halvorsen Skotte

Jeg husker med glede turen til Berlin og Leipzig

2017. Ikke minst kommentaren fra «kirkeverten

» i Nikolaikirche «Es war zu kurz, ihr hättet

gerne mehr singen können!» (etter at vi hadde

anstrengt oss for å holde oss innenfor de tilmålte

minuttene vi hadde fått innvilget). Og utdrikningslaget

vi møtte ved Bachstatuen. Vi sang

brudemarsjen for dem, og de sendte kurven

rundt og samlet inn penger til oss!

Therese Standal Marki

Mange tekster som skal læres til ulike anledninger,

og ikke alltid så lett å stokke tunga riktig.

Blir unektelig litt endret meningsinnhold i en

av «slagerne» fra Ni lesninger når «most highly

favoured lady» plutselig blir « most highly

flavoured lady».... Så fikk vi oss en god latter i

enden av altrekka da! Sånn holder vi det gående

og trives gromt!

Gry Frogner